Tomas Magnusson
Post: Marklandsgatan 63,
414 77 Göteborg
Email: gosta.tomas@gmail.com
Phone: +46 708 293197


Göteborg, November 4, 2014

Stortinget
Ved presidenten, Olemic Thommessen
Email: olemic.thommessen@stortinget.no

Cc.
Stortingsrepresentantene
Nobelstiftelsen, Stockholm
Länsstyrelsen i Stockholm


VALG AV NOBELKOMITÉ – ”PRISEN FOR FREDSFORKJEMPERE”

I høst skal Stortinget velge nye medlemmer til Nobelkomiteen, i en ny situasjon. Nobelstiftelsen bekreftet i brev 8.3 2012 til det svenske stiftelsestilsynet at dens styre har det øverste og endelige ansvar for at alle utdelinger skjer i samsvar med lov, vedtekter og formålsbeskrivelsen i Nobels testament. For å unngå uheldige situasjoner hvor Nobelstiftelsen juridisk er avskåret fra å utbetale prisen til de utpekte vinnere, må Stortinget sørge for at den norske komiteen er kvalifisert, dedikert og lojal mot den spesifikke metode for fred som Nobel søkte å beskrive i sitt testament.

Vi viser til og støtter tidligere henstillinger fra jurist og forfatter Fredrik S. Heffermehl om endring av opplegget for valg av Nobelkomité slik at man sikrer at alle medlemmer har de holdninger til våpen og militarisme som Nobel forutsatte. Videre viser vi til avgjørelser av det svenske stiftelsestilsynet (Länsstyrelsen i Stockholm) i mars 2012 og av Kammarkollegiet 31. mars i år og konsekvensene disse har for Stortingets oppgave med å velge komiteen.

I disse avgjørelsene krever de to svenske myndighetene respekt for det formålet Nobel søkte å beskrive i sitt testament. De ventet av Nobelstiftelsen at den ville undersøke Nobels intensjon og gi instruksjoner til Nobelkomiteene for å sikre at alle beslutninger om å tildele prisene er lojale mot de spesifikke formål Nobel hadde til hensikt å støtte.

Vi håper hvert enkelt medlem av Stortinget vil overveie sitt moralske og juridiske ansvar i forhold til Nobels spesifikke idé med prisen, se mer i vedlagte BAKGRUNN.

Med hilsen

Tomas Magnusson
Tidigare president i Internationella fredsbyrån (IPB), tidigare ordförande i Svenska Freds- och Skiljedomsföreningen

Vi slutter oss til henstillingen

Nils Christie, Norge,
professor, Universitetet i Oslo

Erik Dammann, Norge,
stifter “fremtiden i våre hender,” Oslo

Thomas Hylland Eriksen, Norge,
professor, Universitetet i Oslo

Ståle Eskeland, Norge,
Professor em., Universitetet i Oslo

Erni Friholt, Sverige,
Fredsrörelsen i Orust

Ola Friholt, Sverige,
Fredsrörelsen i Orust

Lars-Gunnar Liljestrand, Sverige,
Ordförande, föreningen av FiB jurister

Torild Skard, Norge,
Tidligere stortingsrepresentant, president i Lagtinget

Sören Sommelius, Sverige,
Forfatter og kulturjournalist

Maj-Britt Theorin, Sverige,
ex President, International Peace Bureau

Gunnar Westberg, Sverige,
Professor, ex Co-President IPPNW (Nobelprisvinner 1985)

Jan Öberg,TFF, Sweden,
Transnational Foundation for Peace and Future Research.



YTTERLIGERE BAKGRUNN


Nobel tok stilling til hvordan man skulle skape fred. ”Prisen for fredsforkjempere” skulle støtte arbeidet for en grunnleggende endring av forholdet mellom nasjonene. Begrepet må leses ut fra hva Nobel faktisk mente å uttrykke, ikke hva man kunne ønske at han mente. Nobel brukte tre uttrykk som nøyaktig spesifiserte hvilken type fredsforkjempere han hadde i tankene: ”nasjonenes forbrødring,” ”redusere eller avskaffe stående hærer” og ”fredskongresser.” Det trengs ikke mye kjennskap til fredsarbeidets historie for å gjenkjenne uttrykkene i testamentet og at de handler om en spesifikk vei til fred, ideen om verdensforbrødring, altså det direkte motsatt vei av den tradisjonelle tilnærming.

Nobels fredspris var aldri ment som en pris for bra mennesker som gjør gode ting, den skulle fremme en bestemt politisk idé. Den skulle ikke belønne innsatser som i beste fall har en fjern og indirekte betydning for fred, men støtte de som arbeidet for visjonen om en global avtale om nedrustning og å erstatte makt med rett i internasjonale relasjoner. Den politiske holdningen til denne ideen i dagens Storting er den motsatte av synet til majoriteten i 1895, men testamentet er det samme. Den idé som Stortinget og komiteen er juridisk forpliktet til å fremme er også den samme. Vår henstilling om respekt for Nobelprisens egentlige formål bygger på den analyse av formålet med ”prisen for fredsforkjempere” som er fremlagt i Fredrik S. Heffermehls bok The Nobel Peace Prize. What Nobel Really Wanted (Praeger 2010). Hans analyse og konklusjoner er, så vidt vi kjenner til, ikke tilbakevist hverken av Stortinget eller av Nobelkomiteen. De er ganske enkelt ignorert.

Nobel hadde åpenbare grunner til å vise tillit til Stortinget og betro valget av en Nobelkomité til Norge. Det norske parlament sto den gang i tet med å støtte Bertha von Suttners ideer og var blant de første parlamenter til å bevilge pengestøtte til Det internasjonale fredsbyrå, IPB (som fikk Nobels fredspris i 1910). Også Nobel støttet IPB. Nobel søkte fagfolk til de øvrige prisutdelende komiteene, i vitenskap, medisin, litteratur. Han må ha hatt tillit til at Stortinget ville velge en komité som var varme tilhengere av ”fredsforkjemperne” og ivrige etter å fremme de nye ideene i tiden om fred basert på nedrustning, folkerett og internasjonale institusjoner.

Det strider klart mot Nobels forutsetninger at hans pris for fred og nedrustning i dag forvaltes av forsvarsvenner. Ingen i Stortinget i dag står for Nobels tilnærming til fred. Det er i dag få fagfolk på fred etter Nobels oppskrift, nesten ingen akademikere innen fredsforskning og internasjonal politikk. Endatil i sivilsamfunnet er det få som står så tydelig på prisens spesifikke idé om global nedrustning at de er kvalifisert for å sitte i Nobelkomiteen. Nobels visjon er mer aktuell og påtrengende nødvendig enn noen gang og har rett til den synlighet som prisen skulle gi. Det er en rettskrenkelse overfor de rettmessige mottakerne å omgjøre Nobels pris til en generell pris for alle tenkelige formål – og konsekvent skjule og tildekke Nobels vei til fred: en global enighet om å befri verden fra våpen og militarisme – og krig.

Mye alvorligere er den urett som begås mot alle verdens innbyggere og det fremtidige liv på jorden ved at Stortinget har tatt over prisen, omgjort den, og i stedet for å fremme Nobels visjonære idé bruker prisen til å fremme sine ideer og interesser. Det er både juridisk og politisk forkastelig at den politiske majoritet i Norge har tilegnet seg en pris som tilhører dissidenter i fredspolitikken. Personer som fylles med utrygghet og engstelse av fredsprisens idé er selvsagt uegnet som forvaltere av prisen.

I en tilsynssak hos det svenske stiftelsestilsynet erklærte Nobelstiftelsen i brev 8.3 2012 at stiftelsen er klar over sitt overordnede ansvar for at alle utbetalinger, også av fredsprisene, er i samsvar med testamentet. Når tilsynet 21. mars 2012 vedtok å innstille videre gransking var forutsetningen at Nobelstiftelsen ville gjennomgå Nobels formål med sine fem priser og gi instruksjoner til sine underkomiteer. Tilsynet understreket at en slik utredning og instruks til komiteene er påkrevd, ”ellers vil etterlevelsen av testators formål svikte over tid.” Siden Nobelstiftelsen altså har det overordnete ansvar for lovligheten av alle beslutninger må den kunne stole på at priskomiteene er kvalifiserte og lojale mot de formål Nobel har beskrevet.

Slik lojalitet mot Nobels idé er en rettsplikt, som ikke ivaretas ved Stortingets nåværende opplegg hvor Stortinget har delegert valget til plassene i Nobelkomiteen til de politiske partiene. Om Stortinget ikke ser seg i stand til, eller villig til å stille krav om at medlemmer av komiteen må være lojale mot Nobels idé, må det finnes andre løsninger for å verne Nobels fredsvisjon. Det vil være svært uheldig om det skulle vise seg nødvendig med direkte pålegg fra svensk side, eventuelt rettssak, for å få endret det uholdbare valgopplegget Stortinget har praktisert siden 1948.

Nobelstiftelsen har søkt myndighetene om å bli fritatt for den lovfestede plikten til å påse at alle utbetalinger, også av fredsprisene, innholdsmessig holder seg innenfor Nobels intensjon. Denne søknaden om fritak (fra stiftelsens sentrale og fremste ansvar) ble avslått (Kammarkollegiets vedtak 31.3 2014). Nobelstiftelsen har anket avslaget til den svenske regjering.

Det Stortinget har plikt til er å utpeke en Nobelkomité bestående av personer som støtter fredsprisens idé. Norge feirer i 2014 200-årsjubileum for sin Grunnlov. Om Stortinget vil vise sitt demokratiske nivå, sin respekt for lov og rett, demokrati, politiske dissidenter – og Nobels minne – må det gjennomføre en grundig drøftelse av de prinsippspørsmål som er gjennomgått foran før valg av ny komité gjennomføres.

Mer på nettstedet: nobelwill.org