Click here for English version  
 

Fredsprisen fortsatt norsk? Stortinget må avklare sin situasjon

Det svenske stiftelsestilsynet har vedtatt at det er Nobels vilje som gjennomføres. I brev 6.9 2012 ba Heffermehl Stortinget se grundig på en rekke spørsmål rundt Norges rolle. Den svenske Länsstyrelsen anser Nobelkomiteen underordnet Nobelstiftelsens instruksjoner og stiftelsens styre har plikt til å nekte å utbetale om norsk politikere velger vinnere som faller utenfor mandatet fra Nobel


SANNHETENS TIME FOR STORTINGET OG NOBELKOMITEEN

Mars 2012:
I en avgjørelse 21. mars 2012 påla det svenske stiftelsestilsynet (Länsstyrelsen i Stockholm) Nobelkomiteen å gjennomføre Nobels formål. Den skal utdele prisen "för fredsförfäktare" i den betydning Nobel la i dette begrepet, fremme Nobels fredsvisjon, ikke sine egne ideer om fred. Nobelstiftelsens styre (Stockholm) har det overordnete ansvar også for fredsprisen og ble pålagt å undersøke hva Nobel mente med testamentet og gi forskrifter for å sikre at Nobelkomiteen (Oslo) respekterer formålet.

Den offentlige granskingen var utløst av Heffermehls bok på svensk, Nobels fredspris. Visionen som försvann (Leopard, 2012). Hva Nobel ville støtte er entydig og udiskutabelt dokumentert i boken: En global fredsorden, basert på samarbeid om en global rettsorden, en "nasjonenes forbrødring." Lojal oppfølging av myndighetenes krav vil dermed innebære en total endring, både av komiteens sammensetning og fredsprisens innhold.

Dokumentasjon om den svenske avgjørelsen, her.

Aftenposten 15.4.2012:

Sannhetens øyeblikk for Nobelprisen

Norske politikere har sørget for at de "fredsforkjemperne" Nobel hadde i tankene har sett lite til pengene sine. Min svenske bok ledet til en gransking av Nobels fredspris som nå er avsluttet med sterk, men svært diplomatisk formulert kritikk. Tilsynet valgte å si minst mulig om fortidens synder, men i stedet kreve omfattende tiltak fremover. Nobelkomiteen fikk ikke medhold i at den er uavhengig og ikke skal ta direktiver fra noen. Den må adlyde Nobelstiftelsen i Stockholm og styret her ble pålagt å utrede hva Nobel ville med Fredsprisen og gi instruks - ellers er det risiko for at etterlevelse av formålet svikter "over tid" mente tilsynet.

Stortinget og Nobelkomiteen har lenge bygd på hjemmelagde utlegninger av det de kaller Nobels "kriterier" og et eget "fredsbegrep" helt fristilt fra testamentet. Begge deler grove, elementære feil som må rettes. Prisen skal, mente stiftelsestilsynet, gå til de mottakere Nobel hadde I tankene med begrepet "fredsforkjempere." Når Nobelstiftelsen i Stockholm har klarlagt Nobels formål vil styret også kunne bli nødt til å be Stortinget skifte ut den nåværende komité med folk som har relevante kvalifikasjoner og holdninger ut fra prisens formål.

Nobels formål, entydig og udiskutabelt, var å støtte arbeidet for en global fredsorden bygd på folkerett og nedrustning. Norske politikere må nå slutte å bruke pengene fritt, etter eget hode. Jagland, Lundestad og Stortinget bør innse at tiden er inne for at folk som vil fremme Nobels fredsvisjon overtar.

Fredrik S. Heffermehl, jurist og forfatter.

27.-28. september 2011 i Stockholm:
En utvidet, oppdatert utgave av Nobelboken lansert på svensk

Fredrik S. Heffermehl "Nobels fredspris. Visionen som försvann."

Fredsprisen: En komitè som er motstander av Nobel?
Heffermehl bokintervju i TV4 Nyhetsmorgon.

"Sveket av Nobel" i Expressen.

Stort intervju i SVT, "En bok en författare."






September 2010:
Nyskrevet og sterkt utvidet bok på engelsk

Hva er skjedd med Nobels fredspris?

Nobels hensikt med fredsprisen er gått i glemmeboken; partipolitikerne har overtatt og gjort det til sin fredspris. I årene som er gått siden annen verdenskrig har over halvparten av fredspristildelingene vært i strid med elementære prinsipper for tolkning av testamenter. Dette fremholdt juristen Fredrik S. Heffermehl i boka Nobels vilje (Vidarforlaget, 2008). Boka gjennomgår og vurderer de 118 fredsprisene frem til 2007, med bestått og ikke bestått. Det er ikke vinnerne som er bedømt, men komiteen og hvorvidt den har gitt forklaringer som viser at prisen stemmer med testamentets intensjon.

- Den nye ordningen Stortinget innførte i 1948 er ulovlig, sier Heffermehl; Stortinget har juridisk plikt til å foreta en samlet vurdering og oppnevne den mest mulig kvalifiserte komité - ut fra hva Nobel ville med fredsprisen, ikke overlate plassene til partigruppene, som bruker den til å premiere egne veteraner og ikke har forstått storheten i Nobels fredsvisjon og at respekt for Nobels intensjon er viktigere enn noensinne.

Det viste seg umulig å få i stand en meningsfylt diskusjon med Nobelkomiteen og Stortinget (som oppnevner Nobelkomiteen). Dette gjorde det nødvendig å arbeide videre med stoffet og gjøre kritikken tilgjengelig for et internasjonalt publikum. Boka "The Nobel Peace Prize. What Nobel Really Wanted" (Praeger, august 2010) er nå i salg. [omtale se her]



Mai 2009 - "Svar"!

Svar fra Nobelkomiteen - Heffermehls kommentar


Ny bok Nobels vilje

Var kjent verden over bare 3 dager etter at den forelå på norsk! I Nobels vilje gir juristen Fredrik S. Heffermehl en sterkt kritisk vurdering av fredsprisens utvikling gjennom de siste 60 år.

Jeg ønsker å bestille boka (fritt tilsendt i Norge):

Du vil bli sendt videre til forlaget når du klikker på "Bestill" .

I wish to pre-order the English version.

 

 

Utdrag fra boka:

"Fredsförfäktare" - et fjerde kriterium!

De tre kriteriene (forbrødring, nedrustning, fredskongresser) er Nobels egne ord om hva slags fredsarbeid han ønsket at prisen skulle gå til. I den ytterst beskjedne grad ettertiden overhodet har interessert seg for hans spesifikke formuleringer, har man holdt seg til disse tre. Det var nesten som å gjøre en oppfinnelse da jeg oppdaget at det finnes enda en beskrivelse av hensikten i Nobels korte testament - et fjerde kriterium. I passusen hvor Nobel beskriver hvilke instanser som skulle dele ut de ulike prisene finnes ett enkelt ord som er særdeles klargjørende: Nobel brukte ordet "fredsförfäktare" som karakteristikk av de personer som skulle motta hans fredspris. Dette ordet er ikke å finne i svenske ordbøker og synes å være skapt av Nobel, det var et ord han laget for anledningen, som en kort beskrivelse av mottagerne.

Om "fredsförfäktare" ikke fins i ordbøkene, inneholder de i stedet ordene förfäkta og förfäktare, på tysk verfechten og på norsk forfekte. Det handler om å gå klart inn for noe, kjempe for noe. Mest interessant synes følgende utlegning av verbet förfäkta: "ivrigt tala för viss åsikt (oppfatning, mening)". De som Nobel laget både et nytt ord og en ny pris for var altså de som ivrig taler for fred.
På norsk er ordet fredsforkjemper en nærliggende oversettelse. Å være fredsforkjemper var den gang - som i dag - å kjempe fokusert, bevisst, aktivt, insisterende og konstruktivt for fred. "Er denne personen en fredsforkjemper?" er et meget anvendelig kontrollspørsmål for å avgjøre om en mottaker er fortjent til Nobels fredspris.

Hva la så Nobel i ordet? Med utgangspunkt i Ragnar Knophs understrekning av at det er testators subjektive tanker som teller, blir spørsmålet: Hva slags mennesker var det Nobel så for sitt indre blikk da han skrev testamentet? Hvem hadde han i tankene da han grep til ordet "fredsförfäktare" som fellesbetegnelse for de personene han allerede hadde beskrevet med sine tre kriterier? Det må utvilsomt ha vært personer som Bertha von Suttner, som hadde skrevet 70 brev til ham, etter hvert med stadig klarere oppfordringer om å gi penger til fredsarbeidet. Han må også ha sett for seg von Suttners medspillere i kampen for fred, den typen mennesker som var aktive i datidens fredsforeninger, for eksempel i fredsbyrået IPB og Den interparlamentariske union. Disse fredsaktivistene har en skog av etterkommere, mennesker som kjemper i dagens verden med kunnskaper, dyktighet, offervilje og besluttsomhet for den samme visjonen som fredsbevegelsen på Nobels tid - og ingen av dem har frasagt seg prisen.

Nobel opprettet ikke en "fredspris"

Arbeidet med å fortolke et testamentet blir gjerne sentrert rundt de ordene som fins i teksten; man kan lett glemme at noe kan være minst like viktig - de ordene som ikke står der. Det er gjennom over hundre år skrevet og sagt mye i Nobelsammenheng om fredsprisen og tenkt mange tanker om prisens innhold ut fra dette ordet; men det er selvsagt feil å bringe inn et nytt ord og så tolke ut fra dette, i stedet for å holde seg til ordene testator selv har brukt i testamentet. Man må slå en strek over alle utlegninger av testamentet som ikke er basert på Nobels egen ordbruk.

Det kan altså ikke ses at ordet "fredspris" noen gang ble brukt av Nobel; det han flere ganger forespeilte Bertha von Suttner var å "gjøre noe stort" for bevegelsen ; hun ble skuffet da det kom en pris i stedet for et betydelig kontantbeløp.

Som eksempel på fri diktning ut fra begrepet "fredspris" kan nevnes Egil Aarviks tale hvor han søkte å rettferdiggjøre prisen til Lech Walesa (1983). Her ga han begrepet "fredspris" eget liv: "For Den norske Nobelkomite har det falt naturlig å orientere sin tenkning om fredsprisen ut fra denne basis (FNs menneskerettserklæring som basis for fredelig sameksistens)", sa Aarvik, og fortsatte:

"Ifølge Alfred Nobels testamente som er rettesnoren for komiteens arbeid, kan tildelingen av en fredspris aldri skje på oppdrag fra noen kant. Og derfor kan Nobels fredspris aldri være noe mer - men heller aldri noe mindre enn en utstrakt hånd til personer og grupper som under ulike vilkår er eksponenter for freds- og frihetslengselen hos alle jordens folk - uansett hvor i verden de bor. Vi tror det er i Alfred Nobels ånd at fredsprisen skal være et tegn på solidaritet med dem som i fredens tjeneste fører sin kamp for menneskehetens høyeste idealer."

Ordet fred fins bare to steder i Nobels testament, som ledd i de sammensatte ordene fredskongresser og fredsförfäktare. Når ordet fredspris altså ikke finnes hos Nobel, betyr det at Nobelkomiteen har seks formuleringer å ta i betraktning når den skal finne frem til rettmessige mottakere av prisen:

To generelle formuleringer, for alle de fem prisene:
"i det sist forløpne år"
"har gjort menneskeheten den største nytte"

og fire formuleringer, spesielle for fredsprisen:
"nasjonenes forbrødring"
"reduksjon eller avskaffelse av stående armeer"
"organisere og utbre fredskongresser"
"fredsforkjempere"

 


Fredspris-Quiz

År Prisvinnere Nobelpris Komitépris Heffermehls vurdering*
1960 Albert Lutuli
1961 Dag Hammarskjöld
1962 Linus Pauling
1963 International Committee of the Red Cross,
League of Red Cross Societies
1964 Martin Luther King
1965 United Nations Children's Fund
1968 René Cassin
1969 International Labour Organization
1970 Norman Borlaug
1971 Willy Brandt
1973 Henry Kissinger,
Le Duc Tho
1974 Seán MacBride,
Eisaku Sato
1975 Andrei Sakharov
1976 Betty Williams,
Mairead Corrigan
1977 Amnesty International
1978 Anwar al-Sadat,
Menachem Begin
1979 Mother Teresa
1980 Adolfo Pérez Esquivel
1981 Office of the United Nations High Commissioner for Refugees
1982 Alva Myrdal,
Alfonso García Robles
1983 Lech Walesa
1984 Desmond Tutu
1985 International Physicians for the Prevention of Nuclear War
1986 Elie Wiesel
1987 Oscar Arias Sánchez
1988 United Nations Peacekeeping Forces
1989 The 14th Dalai Lama
1990 Mikhail Gorbachev
1991 Aung San Suu Kyi
1992 Rigoberta Menchú Tum
1993 Nelson Mandela
F.W. de Klerk
1994 Yasser Arafat,
Shimon Peres,
Yitzhak Rabin
1995 Joseph Rotblat, Pugwash
Conferences on Science and World Affairs
1996 Carlos Filipe Ximenes Belo,
José Ramos-Horta
1997 International Campaign to Ban Landmines,
Jody Williams
1998 John Hume,
David Trimble
1999 Médecins Sans Frontières
2000 Kim Dae-jung
2001 United Nations
2002 Jimmy Carter
2003 Shirin Ebadi
2004 Wangari Maathai
2005 International Atomic Energy Agency
2005 Mohamed ElBaradei
2006 Muhammad Yunus,
Grameen Bank
2007 Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC),
Albert Arnold (Al) Gore Jr.
2008 Artti Ahtisaari
2009 Barack Obama
2010 Liu Xiaobo
2011 Ellen Johnson Sirleaf
Leymah Gbowee
Tawakull Karman
2012 European Union
       

* Heffermehl har ikke vurdert kandidatene, men komitéens begrunnelse.